En natt i jungelen

Jeg forlot Green Lion (organisasjonen jeg jobbet for) for 10 dager siden, 4 dager tidligere enn planlagt. Kommer absolutt til å fortelle mer om barnehjemmet og situasjonen der, men i dag skal jeg fortelle dere om natten min i jungelen.

For et par dager siden var jeg og to engelske jenter jeg ble kjent med sist uke, en liten tur i jungelen. Vi ville se Banji-treet som skulle være så vakkert. Vi gikk inn i jungelen og på vei opp til treet traff vi en indisk mann. Han gikk sammen med oss opp til treet og fortalte oss historier om jungelen og menneskene som bor der. Ca 10 minutter inn i jungelen bor det et tysk dame, Rasj fortalte oss at hun hadde bodd der i 5år og at hun er en sterk kvinne. Hun hadde funnet en åpning i jungelen hvor hun hadde festet fargerike tepper mellom trærne, de fikk funksjon som vegger. Spennende å se.

En av mennene lager seg en chillum (en indisk versjon av en hasjpipe).

Å komme opp til treet var en spesiell opplevelse. Treet er over 1000år gammelt, sinnsykt svært og utrolig vakkert. Inntil treet er det et bilde av guden Ganesh, levende lys og blomster. En hinduistisk alter. I midten av en flat sitte sirkel av mold under treet er det et ildsted. Jungel menneskene holder liv i ildstedet døgnet rundt, og ingenting kan hives på bålet - fordi treet og ildstedet er helligdom. Vi satt under treet i en halvtime og snakket med Rasj og flere "jungelfolk". Etter hvert ble jeg invitert til å overnatte under treet. Mennene fortalte meg at folk pleide å komme opp til treet om kvelden, spille trommer og gitar, og overnatte. Jeg bestemte meg for å slå til.

Jeg gikk gjennom jungelen i mørket, og opp til treet kl.22 om kvelden. Jungelen er totalt annerledes når et er mørkt. En ser absolutt ingenting og lukte og høre sansene blir sterkere. Du kan kjenne nærheten av et dyr og høre det, men ikke se det. Utrolig spesielt. Under treet traff jeg en av mennene jeg hadde truffet tidligere på dagen. Han fortalte meg at han hadde bodd i jungelen i 1måned og en uke. Han hadde blitt ranet på stranda og som han fortalte selv (flere ganger!) "They took my idendity, my backpack, my money, my idendity, my everything!" . Han fortalte at jungelen hadde reddet han, at her hadde han alt han trengte "jungle food, jungle water, jungle fire, jungle everything" . Etterhvert viste han meg jungel kjøkkenet og junge toalettet, jungel vasken og jungel vaskemaskinen. Jeg ble med for å hente vann i vannspringen hans. Han viste meg hvor vannet kom ut av fjellet og hvordan han ryddet springen for blader og prøvde å holde støvet vekke. Etterpå kokte vi vannet over bålet og drakk svart te. Noen timer inn i natten sa Edvin (jungel mannen) at vi kom til å trenge mer ved til bålet, og han inviterte meg med på "ved-jakt". Jeg ville jo selvsagt ikke gå glipp av noen ting og takket ja til tilbudet. Vi klatret opp jungelfjellet og jeg fikk opplæring i "jungel - klatre/gå/hopping. Turen som jeg trodde skulle være en liten spaser tur var blitt til 20 minutters klatring og jungel mannen hadde ikke nevnt ved i det hele tatt, han skulle vise meg en "hemmelig plass" . Da må jeg innrømme at jeg tenkte "SHXT ! Jeg er ute i jungelen hvor ingen kan høre meg unntatt slangene og apekattene, jeg hopper mellom steiner sammen med en indisk jungel mann som jeg egentlig ikke vet for sikkert om jeg kan stole på, og ingen vet hvor jeg er. Hva fxxx tenkte jeg på?!" Jeg ga beskjed om at jeg ville bare hente ved, at han kunne heller vise meg den hemmelige plassen i dagslys. Det viste seg at jeg hadde ingenting å være urolig for, Edvin er en kjempe snill mann. Vi hentet ved og gikk tilbake til bålet. Jeg ble servert mer te, og etterhvert kald ris og grønnsaker på indisk vis. Vi snakket om alt mellom himmel og jord imens vi hørte på jungel lydene, og så på stjernene gjennom tre toppene. Vi sov rundt bålet sammen med slangene, mauren og en ugle. Når jeg våknet ved at solen skinte på meg mellom trerne kunne jeg høre musikk. Ved siden av meg satt det to menn kledd i kun sarong rundt livet, de hadde begge to langt krøllete lyst hår og hver sin gitar. De sang og spilte musikk imens jeg rolig pakket sammen tingene mine og gikk tilbake til sivilasjonen. 

Å sove under et Banji tre, midt i Goas-jungel er absolutt en av de beste opplevelsene jeg har hatt noen gang. Treet gir fra seg store mengder oksygen og etter kun 3 timers søvn følte jeg meg mer uthvilt enn hva jeg har gjort hele den tiden jeg har vært i India. 

Akkurat nå er jeg i Arambol, har vært her litt over en uke. Må komme meg videre snart for å treffe Bergljot og vår nye venninne fra Holland......stay tuned !

En dinosaur i doen min...

Er på vei til jungelen for å sove under et 400 år gammelt banji tre..men lover at det kommer et nytt innlegg i nærmeste framtid...

Vil du vite hvordan en fanger en dinosaur opp fra en do ? Sjekk ut dette:

http://hildurvalsdottir.blogspot.com/2011/12/risaela-i-klosettinu.html

Sykdom, nytt prosjekt og bilder

I dag bestemte jeg meg for å bli hjemme fra prosjektet. Jeg har hatt en stygg forkjølelse, hoste, litt feber og øyreverk i 6 dager nå og tror jeg trenger hvile for å bli frisk. 

Jeg vurderer å bytte prosjekt. De andre jentene som jobbet sammen med meg på prosjektet bestemte seg for at de ikke ville fortsette, og jeg tror det blir for vanskelig å ta seg av det helt alene. Jeg har blitt tilbudt å jobbe inne på sykehuset i Mapusa. Dette er et svært sykehus og her har de stort behov for folk som vil jobbe frivillig. Dette er et helt nytt prosjekt, jeg blir ei av de første fra Green Lion som jobber her. Så vidt jeg har forstått så blir jeg opplært til å sette injeksjoner, stelle sår osv.

I helgen reist vi til Palolem Beach, det er ca 2,5 time kjørtur fra hvor vi bor. Dette var den perfekte plassen til å lade opp ny energi. Myk sand, varm og ren sjø. En mye vakrere strand enn de som er rett rundt hjørnet fra Assonorra hvor vi bor. Det ble lange late dager med soling og god mat. Jeg hater å ligge rett opp-ned på stranda for soling, så jeg kjøpte meg en luftmadrass. Da fikk jeg sol på kroppen, samtidig som jeg ble kjølt ned av sjøen og hadde det kjekt i bølgene...en perfekt kombinasjon. 

Jeg var ikke forberedt på hvor kaldt det skulle bli om nettene i det skuret jeg bodde, og tok ikke med meg noen ekstra klær. Shorts, singlet og en lakenpose var ikke nok til å holde varmen, så selv om helga var herlig så gjorde den ikke godt for helsen. Det er vinter her nå, så det blir veldig kaldt om nettene og kjølig og godt om morningene - men fortsatt 30 grader i skyggen over dagen.

Noen bilder fra de siste ukene:

Vi feirer en god dag på prosjektet med en Kingfisher i bakgården vår

Turist på Palolem Beach

På båttur. De bjelkene som vises i begge hjørner på bildet er noe båteierne fester på en side av båtene for å kunne ta dem opp på land i slutten av dagen.

Indisk mat - lett blanding av litt av hvert

Vi besøkte en krydderplantasje. Der fant jeg denne mannen som ruller sigarer fra en eller annen "farlig" plante.  Jeg kjøpte noen sigarer for å teste ut, de havnet fort i søppelet.

Sykkelbåttur i 40 varmegrader...

Lager middag på indisk vis

På bussen

På fiskmarkedet. Fisken blir lagt ut på benker uten fat og svetter i sola frem til noen vil kjøpe den, hvis ingen vil kjøpe så er den fortsatt til salgs dagen etter. Her stinker det helt forferdelig, og her gikk vi gjennom hver dag på vei til jobb. På en merkelig måte så begynte jeg faktisk å like å gå gjennom her, å se de samme menneskene og prøve å se om det fortsatt var den samme fisken som i går....rart hvor fort en begynner å føle seg "hjemme" når en har faste rutiner.

Kjøttmarkedet

Fruktmarkedet. Her sitter damene om selger frukt dag inn og dag ut.

En typisk bygg i Panjim. Men i India kan du finne det meste, også en "Party Shop" i et bygg som ser ut som det snart faller sammen.

Øver yoga-moves i parken tidlig morning

Dusagar falls - Indias nest høyeste foss. De lokale guttene benytter morgenen til bading i det kjølige vannet.

Bergljot blir ranet av en apekatt

Vi besøkte "Old Goa". Her finner en mange kjempe gamle katolske kirker.

En mor som har lært datteren sirkustriks for å tjene penger.

Gjest i andres brutale virkelighet

Den siste uken har vært utrolig vanskelig, både for kropp, hjerte og sjel. I dette blogg-innlegget forteller jeg ting akkurat som de er, så ikke les hvis du ikke vil vite.

Vi jobber på Mother Theresa hjemmet i Panjim. Dette er drevet av nonner og her bor det foreldreløse barn, gravide damer som har måttet flykte fra familien/blitt sendt hit av familien pga. uønsket svangerskap, og gamle damer som familien ikke ønsker i hjemmet lenger fordi de er vanskelig å ta vare på. Noen av barna er handikappet, noen av de gravide damene er psykisk utviklingshemmet og de gamle damene har både fysiske og psykiske lidelser. 

Nonnene er noen spesielle vesen, og ser ut til å mangle alt som kalles sosiale antenner. De andre damene som jobber på M.T. er noen snille og andre som ser ut til å mangle et hjerte.

Når vi ankom Mother Theresa hjemmet på mandag møtte oss noe som jeg umulig kunne forberedt meg på. Det første vi skulle gjøre var å treffe barna. Vi gikk inn i et stort mørkt rom som bestod av to rekker med 7 barnesenger hver, i noen av de sov små søte barn. Inne i det store rommet er det et lite rom med 10 senger som står tett i tett, der ligger de nyfødte barna. 

De nyfødte barna får vi ikke lov å røre. De andre barna er i alderen 3mnd - 6år. De som ikke er gamle nok til å gå får vi ikke lov til å holde og kose med, de skal ligge i senga hele dagen og hvis de gråter skal de få mat eller en bleie skal skiftes. Her brukes det ikke noe pampers, men tøybleier som ikke har særlig virkning. Hvis noen har tisset, så må vi skifte alle klær i tillegg til "bleien". 

Det er 3 multi-handikappete barn. Ei av jentene er stiv i hele kroppen, hun kan verken se eller snakke, men hun kan høre oss. Vi koser henne på armen og kinnet og synger/snakker til henne regelmessig i løpet av dagen. Da smiler hun og ler...lydløst. Den andre jenten har en kropp som er vridd merkelige veier, men hun klarer å gå på sitt eget vis hvis vi støtter henne. Hun forstår engelsk, men kan ikke snakke noe særlig, selv om hun er 6år. Hun nekter å spise, og damene som jobber på M.T. til vanlig tvangforer henne. Det er en skikkelig fæl opplevelse å få med seg. De slår en stål skje i tennene henner, vrir øyrene henne, slår, skriker og klyper henne i kinnene...for å tvinge henne til å spise. Å se noe sånt skje, og ikke kunne gjøre noe som helst med det, det gjør vondt i hjertet. Gutten har vannhode og bittesmå vridde føtter. Han er en lykkelig gutt, han smiler hele tiden og elsker musikk.

Vi har sett damene som jobber på M.T. slå en 3mnd gammel baby, og nonnene bruker den eldste handikappete jenten (hun som ikke vil spise) som sirkus dyr når det kommer besøkende (de som gir penger til M.T. får lov til å treffe barna).

Vi er sammen med barna 3 timer hver dag. De er veldig kontaktsøkende og viser store tegn på å ha uteblitt for omsorgssvikt. Vi leker med dem, og gir så mye kos og klem som en person kan gi en annen på 3 timer. Det gjør vondt å ta farvel med de i slutten av morgningen, vi vet ikke hva foregår når vi ikke er tilstede.

I en annen del av huset bor det omtrent 50 gamle damer. De sover alle sammen i et svært rom som består av kun senger, som alle står tett i tett. Damene sitter på en benk hele dagen, hver dag, og venter på døden. De er blitt forlatt her av familiemedlemmer, som synes det er for vanskelig å ta vare på de. De dagene vi har vært der så har vi ikke sett en eneste slektning komme på besøk. Alle damene har en form for psykisk eller fysisk lidelse. Noen av de klarer ikke å gå pga. deformert kropp eller mangel av lemmer. Det finnes rullestoler, men disse blir ikke brukt. Damene får ikke hjelp til bruk av toalettet, de kravler på gulvet, gjennom urin og sikkert utallige bakterier, inn til "badet" (hull i gulvet skjult bak noen gardiner) og håper på å rekke inn der før de må gjøre det de vil bruke toalettet for. Noen av damene blir liggende i sengen hele dagen fordi ingen vil hjelpe de å komme seg opp. De som har psykiske lidelser vandrer i gangen og lever i sin egen verden, de får ingen form for hjelp. Damene får mat og drikke, og det er det. 

I dag ga vi damene en "spa" dag. Vi kjøpte det vi trenge for å stelle negler og gi fot-massasje, det falt godt i smak. 

De gravide damene får vi ikke lov til å treffe, utenom når de tar kontakt selv. Noen av de er som nevnt psykisk utviklingshemmet og har blitt voldtatt, noen av damene er gravide av et jentebarn som er uønsket i familien, noen av damene er over 40 og vil da føre skam over familien med å føde et barn i den alderen. Jeg traff ei av damene i dag. Jeg vil tippe at hun er ca 16 år. Hun er psykisk utviklingshemmet og hun kan verken høre eller snakke. Hun satt seg ned på en benk og jeg spurte om hun ville ha en fot-massasje. Hun tok seg selv på magen og begynte å gråte høylytt, jeg satt meg ved siden av henne og ga henne en stor klem og prøvde å trøste. Damene som jobber der kom da bort, 3 stykker av dem, og begynte å skrike og kjefte på henne og dro henne med inn på rommet. 

Jeg var ikke forberedt på å oppleve alt jeg har opplevd de siste dagene. Jeg føler meg maktesløs og utmattet. Jeg føler meg heldig, samtidig som jeg har dårlig samvittighet. 

Å være en gjest i en så brutal virkelighet som er så vidt forskjellig fra min egen, det gjør vondt overalt, og det setter ting virkelig i perspektiv. 

I India er livet ikke dans på roser.

Bussturer og det daglige liv

Akkurat nå sitter jeg på bakterrassen på mitt "lille" vakkre hus i Asnorra, som er en liten landsby rett utenfor Mapusa. Her bor jeg sammen med 13 andre jenter som også gjør frivillig arbeid i området, 2 ledsagere som er indiske, veldig hyggelige og hjelpsomme og tar godt vare på oss, og så har vi vår egen kokk som heter Letta (en vakker bitteliten indisk dame som vi alle elsker). 

Dette er huset vår. Her inne har vi ikke lov til å spise kjøtt, nyte alkohol eller tobakk.
 Men det har vi låv å gjøre i bakgården

Den siste uken har vært en "intro"-uke, hvor vi har fått blitt kjent med nærområdet, vært en tur på det velkjente Anjuna-markedet, lært å lage indisk mat og så har vi også fått lært litt av språket de snakker her i Goa. De første dagene var vanskelige, det var så mye venting hele tiden. Her snakker vi om "indian-time" og "western-time" , hvis vi får beskjed om av ledsagerne (som er indiske som nevnt tidligere) at vi må være klare om 10min så betyr det altså at vi må være klare om 30-40min. Jeg hater å vente, så dette har vært en stor påkjenning på min tålmodighet. Men nå, noen dager senere, har jeg faktisk blitt like avslappet som et dovendyr.

 Jeg våkner som regel før alle de andre og nyter stillheten (det er ikke bare bare å bo i et hønsehus). Jeg bruker tiden til å vaske klær, dette må vi gjøre for hånd i plastikkbøtter som vi har i bakgården. Jeg liker det faktisk. Det er litt som å ta oppvasken, tiltak men når en har satt i gang så er det egentlig kvalitetstid med mine egne tanker. 

Buss stasjonen i Mapusa

Letta, kokken vår, lager lunsj og middag til oss hver dag. Hun er veldig koselig, men maten smaker som den sikkert gjør i fengsel. De fleste andre jentene kommer fra Tyskland og liker ikke sterk mat, så Letta gjør forsøk på å lage maten mindre sterk og mer vestlig....og det er hun ikke særlig flink til. Men, det er vel bare en del av opplevelsen det også, så jeg spiser det jeg får med et smil og tenker at dette sikkert blir noe å le av når jeg kommer hjem.

Jeg kan ikke si at jeg har fått noe som kan kalles "kultursjokk" ennå. Men er sikker på at det vil komme når vi reiser fra Goa i begynnelsen av desember. Goa er den mest vestlige delen av India, og folk sier at dette kan en ikke kalle "ekte" India. 

Jeg har allerede laget meg mine gode rutiner. Hver kveld sitter
jeg i bakgården  og skriver i dagboken  min.

Den mest "indiske" opplevelsen jeg har hatt siden jeg kom er vel det å ta bussen her. Bussene er pyntet med  blomster og julelys. Det fungerer slik at du må hoppe på bussen så fort du kan, ofte i fart. Hvis du er VELDIG heldig så får du en sitteplass, og som regel er en ikke VELDIG heldig og må stå. Gangen en står i er ca 1meter bred, og når du tror det ikke er plass for mer folk på bussen, så kommer det 20 personer til. Når du skal av bussen så må du presse deg gjennom folkemengden og håpe at du rekker fram til døra før bussen har kjørt forbi ditt stopp. Dette høres kanskje fælt ut for noen, men jeg ELSKER det. Den ene gangen kom jeg så vidt inn på bussen når den begynte å kjøre, og jeg kom meg aldri bak i bussen men ble presset inn til veggen som skiller busssjåfør "rommet" og resten av bussen. Dette var midt på dagen, så det var utrolig varmt. Jeg var omringet av indiske damer og menn som stirret på meg som om jeg var et romvesen. Absolutt en kjekk opplevelse.

I dag reiser vi med bussen inn til Panjim. Der skal vi spise GOD mat og gå på kino for å se en Bollywood-film. Jeg gleder meg.

Jeg har allerede klart å bli syk. Magen fungerer ikke slik den skal, og i går hadde jeg feber. Myggen liker meg godt og de fleste stikkene jeg får hovner opp og blir store som golfballer...

På mandag begynner vi å jobbe. DET blir spennende. 

Første møte med India

Reisen til Goa gikk veldig bra. Vi rakk alle fly og stoppet til om med et par timer utenfor Buckingham Palace i London på veien.

Før Bergljot fant en pinne til meg så var jeg bevæpnet med en våtserviett

Når vi landet i Goa hoppet vi opp i en taxi og kjørte i en time, destinasjon Anjuna beach. Vi tok den første overnattingsplassen vi ble tilbudet (av en supersøt gammel dame og en supersøt enda eldre dame). Der betalte vi 10kr. (100rupies) natten hver, og fikk akkurat det vi betalte for. Vi sov i et skur som holdt på å falle sammen. Dusjen (som det kom tre dråper ut av...sjampoen ble ikke brukt den dagen) og doen (et hål i gulvet) var ute, og vi var nødt å følge hverandre til bruk av disse plassene for å holde lommelykten (a.k.a. den superkule billige nokia-telefonen min). Kvelden brukte vi på å spise fantastisk god indisk mat, svette,  og se på lyn over havet. Når vi kom tilbake til vårt flotte hus skulle jeg åpne en øl vi hadde tatt med oss. Denne hadde Bergljot ristet godt i vesken sin på vei hjem. Så da fikk jeg og resten av rommet en god øl-vask, tror vi trengte det begge to så det var greit. Imens jeg vasket øl fra gulvet fant jeg ut at vi ikke kun var to stk. som delte det vakkre huset, vi var tre. Under sengen lå det en SVÆR kakkelakk (hvordan skriver en egentlig "kakkelakk" ?). Før vi reiste så lovet jeg Bergljot at jeg skulle ta meg av å fjerne alle dyr fra rommene våre hele reisen, jeg visste tydeligvis ikke hva jeg lovet. Men etter en halvtimes kamp så var det så klart islendingen som vant - med en trepinne til våpen.

Fruktdamen vi kjøper melon av

Vi sto opp tidlig torsdags-morning og fant oss en ny plass å bo. Nå bor vi på stranden og har tenkt å bli der til søndag. I går lå vi på stranda hele dagen og badet i sjøen, det var varmt og vi ble rastlause. Så det skal vi ikke gjøre i dag. Inderene er ikke sjenerte og forteller oss hele veien hvor hvite vi er (noe vi er helt klare over og trenger ikke å bli minnet på). Vi forteller dem at vi kommer fra landet hvor sola aldri skinner og å bo der må kunne sammenlignes med å bo i Himalaya. 

I går ble jeg stoppet på stranden av to indiske familier som ville så gjerne ta bilde sammen med meg. Først bilde av meg og ungene, så bilde av meg og konene, og så bilde av meg og mennene osv. Hvorfor ville de ta bilde sammen med meg ? Jo, fordi jeg er så HVIT. 

Hva annet har skjedd ?

• Jeg er blitt solbrent
• Jeg har fått hellig kue dritt i skoen
• Jeg har lært å si 4 setninger på hindi
• Indiske senger er sykt harde, kunne likegodt sovet på gulvet.
• Alle spør om vi er søstre.
• Alle i Goa (både boende og reisende) synes vi er teite fordi vi ikke bruker narkotika. Og vi blir tilbudt å kjøpe hasj annethvert minutt.

Vi blir her på Anjuna Beach til søndag. Da reiser vi til Mapusa hvor vi skal jobbe i 4 uker. Det gleder vi oss til! 

Vår beste venninne som synes vi er utrolig hvite og har tvunget oss til å gi henne indisk lillefinger løfte om  å komme og handle i butikken hennes.

Snakkes om en uke ! 

Siste natten

Da er tiden inne. Siste natten hjemme på laaang tid. Jeg gleder meg, jeg er stresset....og jeg er mange andre ting som jeg ikke har ord for å beskrive.

Plan neste 2 dager:

Tirsdag

• Fly kl.08:10 i morgen tidlig - Stavanger - Oslo.
• Fly kl.11:30 (tror jeg, og det lover jo godt...?!) - Oslo - London
• Ankomme London kl.13:30, ta tog inn til Westminister for å treffe ei venninne jeg ble kjent med i Berlin i sommer...prøve å ikke kjøre meg vill med toget...
• Fly kl.20:35 - London - Mumbai

.  Onsdag

• Våkne på flyplassen i Mumbai kl.11 - i supergodt humør og fornøyd med livet.
• Fly kl.15:00 - Mumbai - Goa
• Kl.16:00 - Ankommer Goa. Komme meg med en slags type transport (kanskje en hellig ku?) til Anjuna Beach, og håper å finne meg en overnattingsplass før det blir mørkt...har ikke bestilt noe....

Stay tuned ! 

Har du sko du vil gi vekk til noen som trenger de ?

I kveld har jeg og mor gått gjennom sko i hjemmet, sko som ikke er i bruk. Vi fant alt fra ubrukte fotballsko til sko mor ikke husker hvorfor hun har sluttet å bruke (reimen på den ene skoen var litt ødelagt, far kom fram til at det må ha vært grunnen for at hun har kjøpt nye sko...har vi det for godt i Norge ?). Jeg tok skoene som var i god stand og fikk fylt opp 2 bære poser. Disse skal jeg ta med meg og dele ut til noen som trenger de i Mumbai eller Delhi. I Delhi kan det bli kaldt over perioder (temperaturen går helt ned til 0 grader) og da er det jo greit å ha skikkelige sko. Det er mange barn som bor på gaten, uten foreldre, som ofte ikke får mat og har i allefall ikke råd til å kjøpe seg nye sko for vinteren (eller våren, sommeren og høsten). Tingen er at alle skoene her i huset er i størrelse 39 - 43 , og uten å kjenne fakta, så tenker jeg at kanskje indere ikke har så veldig store føtter ? Derfor lurer jeg på om DU har noen sko som er brukbare, men bare ligger i skapet og venter på en ny eier ? Helst i barnestørrelser, eller opptil størrelse 39 (da tenker jeg joggesko lignende saker). Hvis du har lyst til å glede noen som trenger det, med nye sko, så kan du ta kontakt med meg på telefon 94804881 og jeg kan komme innom hos deg og hente de ! Jeg reiser tirsdag kl.08:10 så dette må helst skje før mandagskveld kl.22.

Håper DU vil bidra til at noen som lever i en helt annen verden enn oss, kan få en litt bedre hverdag !

Reiseforsikring

Det nærmer seg avreise. Gleder jeg meg ? Egentlig er jeg bare litt stresset. Jeg har så utrolig mange ting jeg må gjøre før jeg reiser..ting som å gå gjennom ALLE mine eiendeler siden mine kjære foreldre skal flytte inn i sitt nye slott en måned etter at jeg reiser, ting som å ordne diverse for min mors 50 årsdag på fredag, ting som å selge bilen min, ting som å lese ca halvparten av dette semesterets pensum, ting som å handle skolebøker for neste semester, ting som å pakke... Når reiser jeg ? Om 14 dager.

En ting som roer meg er at i dag har jeg fått bekreftelse på at visumet mitt, og ikke minst passet mitt, er på vei i posten. Krysser fingrene for at dette finner veien til postkassen min en av de neste dagene...





Flybillett til Oslo, og reiseforsikring ble kjøpt for et par minutter siden.  Så da er alle de "store" tingene ordnet. Egentlig er alt som gjelder kjøp av flybilletter og utstyr til turen bare småting i forhold til alt jeg skal oppleve på reisen. Men uansett en nødvendig del av hele prosessen.

Jeg har valgt å kjøpe reiseforsikring fra Gouda . Denne reiseforsikringen er noe dyrere enn andre forsikringer, men den har flere fordeler som andre forsikringer ikke har. Med vanlige reiseforsikringer er du ikke forsikret hvis du for eksempel blir skadet under ekstremsport (dykking, fallskjermhopping osv.), det er du med denne. Denne forsikringen kan jeg utvide 2 ganger i løper av reisen, som kan bli nødvendig for meg siden jeg ikke har bestemt når jeg reiser hjem igjen. Vanlige reiseforsikringer tilbyr ikke dette. Men uansett...reiseforsikring er faktisk såpass dyr at jeg håper nesten at jeg får bruk for den ?!

   Hvis du skal ut på en lengre reise så er det IKKE nok å ha en mastercard forsikring o.l. , en slik forsikring er veldig begrenset. Husk at selv om sjansen ikke er stor for at noe skal skje deg, så hender det faktisk at ting skjer mot alle odds. For eksempel er det en utrolig liten sjanse for at en går på et skilt som står ca 50 cm ut i gangveien (en vei som er ca 6m bred), får kutt i pannen og måtte på legevakten for å sy...men det skjedde meg, ALT kan skje (og nei, jeg var ikke i beruset tilstand, jeg var på vei hjem fra skolen). Så ja, poenget var at...kjøp deg en skikkelig reiseforsikring hvis du skal ut å reise...

Min reisepartner

I slutten av mai satt jeg på en kafe sammen med Bergljot. Vi snakket om livets fordeler og ulemper, Bergljot gikk gjennom en periode der hun ikke visste hva hun skulle gjøre med livet sitt. Hun hadde nettopp bestemt at hun skulle flytte tilbake til Island, men var usikker på hva hun skulle bruke det neste året på. På dette tidspunktet var jeg nettopp flyttet hjem til foreldrene mine for å spare penger til den store reisen, og mitt svar på alle sine problemer og spørsmål var "Bli med til India". Og det var akkurat det jeg sa til Bergljot over den uforglemmelige kaffien vi drakk (uforglemmelig både fordi den kaffien smakte helt forferdelig, og fordi at Bergljot takket ja til tilbudet mitt), få uker senere bestillte vi to "one way ticket" til India.

 Hvem er Bergljot ?

• Bergljot er født på Husavik eller Akureyri...garanter på Island i allefall...året 1986.
• Hun bodde ca 2år i Norge 
• Hun har aldri vært utenfor Europa før, og har funnet ut hvor alle de Islandske ambassadene i alle landene vi skal til ligger og har printet adressene ut på A4 ark.
• Hun har muligens en tipptipptippoldemor i Vietnam.
• Hun trodde at Vietnamkrigen var i Korea (sorry Bergljot :) )

(Imens jeg punktet ned fakta om Bergljot gikk det opp for meg at jeg vet veldig lite om Bergljot...men jeg er sikker på at jeg kommer til å bli bedre kjent med henne enn de fleste, imens vi reiser)

Sånn ser Bergljot ut:

Dette er Bergljot og hennes kjempe store ryggsekk. Hun kjøpte den største hun fant slik at vi kan putte oppi alle de foreldreløse barna som bor på barnehjemmet vi skal jobbe på, og ta de med hjem.

Dette bildet fant Bergljot på loftet hjemme hos sin bestemor. Grunnet hatten og slående likheter mellom denne damen og Bergljot, så tror vi at hun muligens har en tipptipptippoldemor i Vietnam.

Visum til India

I går gikk det opp for meg at det er kun 1 måned til jeg reiser...og jeg har ca 1 million ting jeg må gjøre før jeg reiser. En av de viktigste tingene er å ordne et visum til India, eller vil jeg nok kun få se flyplassen i Mumbai...har også hørt om folk som ikke har fått reise fra Heathrow hvis de ikke har visum. Hvis en er utlending i Norge da tar det minst 10 dager å få visum. Hvis det er noe en fyller ut feil på søkepappirene, eller noe en glemmer å fylle ut...da blir du ikke kontaktet pr. telefon, du får enkelt og greit alt sendt i retur (på egen regning). Da tenker sikkert de fleste "ja, men da er det jo bare viktig å være tidlig ute med å sende inn søknaden". Men det er faktisk slik at visumet er gyldig fra dagen det er gitt ut, ikke fra dagen du lander i India. Jeg skal være i India fra 2.november til 19.desember, visumsøknaden ble sendt med posten i dag. Jeg håper virkelig at jeg har gjort alt riktig, jeg printet ut søknadspappirene og fyllte de ut 3 ganger...så det må jo bare stemme (håper jeg) !

Slik søker du om visum til India:

1. Gå inn på hjemmesiden til Indian Visa Application Center (hvis du er i nærheten av Oslo, så kan du også gå innom der og søke om visum på kontoret deres).
2. Fyll ut Online application og print ut dokumentet. Lim/stift et passbilde av deg selv (ikke bestefaren din eller en annen slektning/venn, selv om du er nødt å nevne diverse slektninger i søknaden..havner nok i trøbbel da vil jeg tro) i høyre hjørne overst på dokumentet.
3. Hvis du ikke er norsk statsborger så må du også fylle ut Telefax for visa clearance (nr.9 neders på siden).
4. Visum til India koster 535NOK for en norsk statsborger, 585NOK for en utenlandsk statsborger. Hvis du sender søknaden med post må du også betale 130NOK i postgebyr, visumet vil sendes til deg rekommandert. Dette utgjør 665NOK/715NOK som du betaler til konto : 9046 11 60270. Merk betalingen med navn og passnummer. Print ut kvittering for betalingen.
5. Putt dette i en konvulutt : "online application" med passbilde (av deg selv !), "telefax for visa clearance", kvittering for betaling og passet ditt. Send konvulutten rekommandert til: TT Service AB, Postboks nr.3006, 0207 Oslo.
6. Ikke glem at : Det tar minimum 6 arbeidsdager (+sendetid) å få visumet (hvis du er norsk statsborger) og minimum 14dager (+sendetid) hvis du er utenlandsk statsborger. Visumet gjelder fra utgitt dato, ikke fra dagen du ankommer India.

Som dere leste i begynnelsen av dette innlegget nevner jeg at "hvis du er utlending i Norge tar det minst 10 dager å få visum til India" . Dette er informasjon jeg fikk sendt på mail fra en dame som jobber hos TT Service. Da jeg sendte forespørselen var jeg veldig klar på at jeg skulle sende søknaden pr. post. Imens jeg skrev "slik søker du visum til India" fant jeg ut at på hjemmesiden til TT Service står det at det tar minst 14 dager hvis jeg sender søknaden med post....jeg håper virkelig at infoen på hjemmesiden er feil, ellers er det stor mulighet for at jeg må benytte meg av reiseforsikringen før avreise (typisk min flax).


Neste ting på "to do-listen" - kjøpe reiseforsikring !

Berlin på 5 dager

Noen mener at det ikke er mulig å bli forelsket ved første blikk...jeg er ikke sikker om jeg er enig eller ikke, men jeg fikk i allefall oppleve at å bli forelsket på 5 dager er fullt mulig. Berlin er en vakker og sjarmerende storby uten like...jeg kunne blitt der for alltid ! Jeg møtte fantastiske mennesker fra hele verden, og tyskerne var utrolig imøtekommende og hyggelige (alle utenom butikkdamen som ble sint da jeg ikke forsto tysk).

Venter på toget og spiser is i varmen

 Jeg reiste med Norwegian fra Sola til Berlin, billettene var kjempe billige. Deretter tok jeg toget fra flyplassen og inn til Berlin, det var kjempe enkelt, billigt og raskt.








Jeg var så uheldig å bli syk dagen før jeg reiste, og fikk oppleve hvordan det er å være alene på reise, syk og lengte etter mamma etter kun 60minutter i et fremmed land...god trening før langturen. Heldigvis ble jeg tatt godt vare på av de ansatte på hostellet jeg bodde på, CityStay. Her valgte jeg den billigste løsningen og delte soverom sammen med 9 andre mennesker. Det var en veldig god opplevelse og jeg anbefaler alle som ikke har bodd på hostel før, å teste det ut. Her var det super enkelt å bli kjent med andre reisende, og hostellet var rent, fint og uten bråk. Men ta med lakenpose, det blir en "note to self" for min del...

Jeg bestemte meg for at jeg ville utforske Berlin på sykkel, og reiste derfor på guidet sykkeltur med Fat Tire Bike Tours . Turen varte i 5timer, og var absolutt verdt både pengene og tiden. Jeg fikk mange nye venner, besøkte mange flotte historiske plasser, guiden (en super frisk dame fra Oklahoma som hadde bodd i Berlin i 5år) kunne svare på alt en lurte på og et av stoppene varte i over en time hvor vi spiste snitsel og bratwurst i en "Beer-garden". I Berlin finnes det ingen bakker, så sykkeltur i sol og 30grader gikk helt fint.

Jeg var med på en Pub-crawl. Det var nok ikke en spesielt kulturell opplevelse MEN anbefales. Jeg hadde det kjempe kjekt sammen med folk fra både Australia, Østerrike og Irland...en god blanding av flotte mennesker. Vi drakk altfor mange shots som guidene spanderte og vi danset til tidlig morning. Tyskt øl er sunt! True story....

Jeg tok "toget" (tram) for å se EastSideGallery . Klarte selvsagt å kjøre meg vill med trammen. Den snille damen som forklarte meg hvor jeg skulle gå av toget snakket noe blanding av tysk og engelsk og på den harde måten lærte jeg at "ausgang" er ikke en plass men et ord som betyr "utgang". Jeg forsto senere hvorfor den hyggelige mannen på trammen lo når han svarte ja når jeg spurte om ausgang var på denne trammen...(JA, såklart er det en utgang på denne trammen ?!). Heldigvis forsto jeg at noe ikke stemte før jeg var kommet til et annet land, og noen hjelpsomme engelsk-snakkende ungdommer fikk meg trygt tilbake i riktig retning. Er du i Berlin så er EastSideGalleri en MUST SEE attraksjon, gjerne ta en ekstra lang tur med trammen også...det var mange flotte ting å se ut vinduet !

Ellers så brukte jeg mye tid på å spasere rundt i byen, i Berlin er det noe som skjer på hvert gatehjørne. Det er mange små torg og parker hvor det er mulig å sette seg ned i gresset og nyte musikk fra gateartister, preken fra revolusjonister eller andre fasinerende storbylyder.

I verden finner du kun en plass hvor det bor flere tyrkere enn i Berlin, og det er i Tyrkia. Hvis du er i Berlin så må du innom en Kebabsjappe og spandere på deg en Duner-Kebab...mmm, så godt !

Ofte var det like spennende å se på tilskuerne som på artistene.

Offentlige transportmidler i Berlin er fantastiske. Her finner du busser,tog,tram,u-bahn og s-bahn.

Kunst er å finne over alt, både på museum og på gata.

Såpebobledamen! Tenk å få lov å lage svære flotte såpebobler hele dagen hver dag ?! Love it !

Her foregikk alt på tysk, men jeg forsto et par ord. Disse ville få til et bedre Tyskland/Europa for de som er fattige, og er imot store firma som de mener har tatt over verden...de mener at vi, folket på gata, er "moderne slaver".

 

Jeg har det som regel når jeg er ute å reiser at jeg besøker minst 1 museum. Tidligere i sommer da jeg var på Island besøkte vi Penis-museumet, og av er ren tilfeldighet havnet jeg på et erotisk-museum i Berlin. Jeg var noe skeptisk til dette, men det viste seg at det faktisk var veldig interessant. Her kunne vi se og lese om erotisk kunsthistorie, anbefaler abosolutt å ta turen hit. Er et veldig elegant og spennende museum.

Jeg hadde 5 uforglemmelige dager i Berlin og opplevde uendelig med kjekke ting. Neste stopp: India.

En 5dagers kjappis til Berlin

I morgen skal jeg ut å teste det nye passet mitt, jeg reiser til Berlin !
Det er spådd sol og over 20 grader hele turen, jeg skal sove på et hostel hvor jeg deler rom med 10 ukjente mennesker, jeg skal leie meg en sykkel og jeg kan ikke et ord i tysk. Dette kan bli spennende !

Å være turist i eget hjemland - fortsettelse

DAG 5

Vi hadde kjørt i en time da vi bestemte oss for å stoppe på Akureyri og kjøpe oss noe niste. Niste stoppet som skulle vare i 10 minutter endte opp med en mislykket minibank-jakt i over en halvtime. Vi reiste videre uten penger, men fikk med niste og en campingstol til Tina. En helt grei fangst på en halvtime...

Når klokken hadde akkurat passert midnatt ankom vi Varmahlid . Etter noe leting på parkeringsplassen utenfor restauranten/bensinstasjonen fant vi endelig en minibank...som ikke fungerte. Et par minutter senere dukket vårt festivalfølge åpp som heldigvis ville gjerne være kveldens helter og låne oss noen tusen islandske kroner for å få inngang til festivalen. Takket være dagens teknologi endte det opp med at vi faktisk kunne betale med kort i inngangen...hvem hadde trodd det ?!

Solen satt seg fint rett etter ankomst. En vakker solnedgang var en flott utsikt å ha imens kveldens første øl ble inntatt.

Det gikk fort å slå åpp teltet. Som bildet viser så hadde vi stål kontroll på hva vi holdt på med !

Pumpen vi hadde fått låne til å blåse åpp luftmadrassaen nektet å samarbeide. Begga, som er veldig løsningsorientert, så dette ikke som et problem men en utfordring og bestemte seg for at hun kunne jo bare blåse åpp madrassen. Siden jeg hadde planer om å sove på denne madrassen den samme natten, da fikk jeg låne en elektrisk pumpe hos helgens naboer.

Vi var noe sent ute til underholdningen i storteltet, og deltok derfor på en gitarfest på campingplassen. Her er kl.akkurat passert 3 på natten og sola har akkurat kommet åpp igjen. Love it !

DAG 6

Vi våknet til blå himmel og strålende sol. Goggi grillet pølser til oss til frokost (pølse nr.16 og 17 på turen), imens brukte vi tiden på søvn og soling. En perfekt start på en festivaldag.

Når formen var blitt noen bedre etter gårkveldens eventyr bestemte vi oss for å ta åpp til selve festilvalområdet. Imens stort sett ALLE andre fulgte med på det festivalen gikk ut på, heste-konkurranse, da spiste vi lunsj i matteltet. Tina spiste and og bakt potet ( ??! ) imens vi andre spiste burger (dagens første burger av 3 for min del ).

Dagen bestod for det meste av soling, spising, besøk av festivalnaboer. Jeg og Tina ble godt tatt vare på av reisefølget vårt. Goggi tok like så godt med seg gassgrillen på tur, og vi ble servert lammekoteletter, bakt potet og andre herligheter.

Når solnedgang nærmet seg tok vi turen til festivalteltet. Der var det en samling av godt kjente islandske artister som tok seg av underholdningen. Vi sang for full hals og danset i ullundertøyet 3 timer i strekk, og fikk mange nye venner...på hestefestival er alder bare et tall !

DAG 7

Hildur startet dagen med en leteaksjon, Tina var forsvunnet. Etter 2 timers leting kom Tina endelig til rette, hun hadde lagt seg for å sove i bilen siden alt luften i luftmadrassen hadde reist fra festivalen litt tidligere enn planlagt.

Det var på tide å reise hjem. Vi tok farvel med festivalvennene våre, og pakket tingene våre sammen..med god hjelp av Goggi og Begga, vet ikke helt hvor vi hadde vært uten de..muligens skrubbsultne og fortsatt på festival ? Siden jeg er godt oppdratt og synes det er viktig å være fornuftig, da kjørte jeg ned til utgangen av festivalområdet for et møte med politiet. Imens jeg synes jeg var meget ansvarsfull, da syntes politimannen at jeg ikke var særlig smart som hadde KJØRT for å få blåse i alkoholmåleren, jeg synes derimot at han ikke var noe særlig smart å stille seg ved utgangen med denne alkoholmåleren sin..hadde han stått med denne på campingplassen, da kunne jeg jo ha blåst FØR jeg kjørte ?! Men vi ble i allefall enige til slutt, og jeg fikk beholde førerkortet...(jeg hadde forresten null i promille, noe jeg visste hele tiden..men en kan aldri være sikker nok!).

Vi ankom Reykjavik rundt kl.19. Vi ble tatt godt imot av min kjære venninne Nina, som skulle være guiden vår de neste dagene. Vi måtte få i oss noe mat, og spiste en bedre middag på Vegamot . Nina ville drikke øl, vi ville sove. To mot en, turistene vant ! Før vi tok kvelden ble morgendagens utflukt bestemt. Vi skulle gå åpp på en isbre - Solheimajøkull (lettere å uttale enn Eyjafjallajøkull ? ) .

DAG 8

 Vi startet dagen kl.07. Vi måtte kjøre fra Reykjavik senest kl.09 for å være framme tidsnok til isbre-turen. Planen var å være vekke i ca 3 dager, og vi måtte derfor gå til innkjøp av diverse utstyr som for eksempel mat og engangsgrill. Samarbeidet inne på matbutikken kan nok ikke omtales som det beste, men kl.09:30 var vi endelig avgårde. Nina utnevnte seg selv til dagens sjåfør, noe jeg synes var helt greit. Jeg ble utnevnt kartleser, noe som kanskje ikke var helt greit, men vi kom oss fram til slutt. Det var en stor opplevelse å se isbreen komme mer og mer til syne for oss jo nærmere vi kjørte.

Vi fikk utdelt noe ekstra utstyr til skoene våre, og ei

isøks...tilfelle vi traff på en isbjørn ?

Isbreen var ikke like hvit og ren som jeg hadde sett for meg. Alt den svarte "sanden" som ligger over isbreen er aske fra vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull.

Vi fikk smake på isbreen. Her rant det en liten bekk av vann som hadde blitt til av at isbreen smelter. Vannet var krystallklart og smakte helt fantastisk - ikke noe Imsdal på halvliter på gang helt altså! Vannet som kommer av isbreen har ingen mineraler i seg, og hvis en drikker kun det, vil en føle seg litt rar etter noen dager.

Den svarte haugen blir kallet isbremonster. Dette kommer av at i gamle dager trodde folket som bodde i området at disse var monster som bodde på isbreen. Guiden fortalte oss at disse var det viktig å være snill med, fordi legenden sa at hvis en var stygg mot monstrene ville en aldri komme ned fra isbreen igjen. Selv om vi synes isbreen var fasinerende og interessant, da ga vi et av monstrene en klem for sikkerhets skyld. I virkeligheten er det slik at når asken legger seg på isen, da vil isen ikke smelte. Så for en stund tilbake var isbreen like høy som denne lille toppen som har blitt dekket med aske og derfor ikke smeltet.

Når vi var kommet ned fra isbreen bestemte vi oss for å kjøre i en halvtime til Vik i Myrdal og overnatte der. Vi inviterte guiden vår og guide vennen hans til å besøke oss på kvelden, noe de takket ja til.

Når vi ankom Vik i Myrdal ble første stopp en liten søt lokal restaurant. Der fikk vi en utrolig god burger, iskald pils og en ovn til å tørke klærne våre som var gjennomvåte etter regnværet som møtte oss på Solheimajøkull. Snart var vi mette, tørre og klare for neste utfordring - å slå åpp teltet.

Det blåste det kraftig, men heldigvis fikk vi åpp teltet !

Naturen i Vik i Myradal var det vi kaller på godt norsk "breath taking".

Når kvelden kom fikk vi besøk av Joi the guide ( Ninas venn ) , Gisli the guide og Una the opera singer. Det ble en hyggelig kveld i varmestuen. Una sang opera for oss som var en ny og spennende opplevelse, speiderene fra Belgia sang for oss ( en unødvendig og forskrekkende opplevelse ), og Nina krevde at vi drakk ekstra mange øl slik hun kunne vise fram sitt store talent - øltårn-bygging !

DAG 9

Vi var trøtte og slitne da vi våknet. Første vekking var veldig tidlig. Franskmannen i naboteltet hadde bestemt seg for å ta hevn. ( Natten før var vi muligens noe høylytte da teltet vår holdt på å blåse vekk, vi måtte kommunisere med høylytt "snakking" fordi vi ikke kunne høre hverandre grunnet vinden). Vi kunne ikke forstå hva han sa, men vi kunne forstå at han var ikke skuffet men veldig veldig sint. Han avsluttet raserianfallet med å si på engelsk med en kjempe fransk aksent "See you soon bastards" , da måtte jeg trekke litt på smilebånda samtidig som jeg var utrolig glad for at han ikke visste hvordan vi så ut. Takk franskmann, du var en kjekk nabo å ha og jeg håper virkelig at du fikk en god opplevelse som turist i hjemlandet mitt !

Andre vekking var kl.10. Det blåste forsatt, det regnet og vi var ganske utskjørt etter gårkvelden. Det tok på å drikke all ølen som måtte drikkes for å kunne bygge Ninas øltårn! Men "the show" måtte fortsette. Etter å ha pakket telt og soveposer i lynfart satt vi kurs mot Jøkulsarlon . Jeg hadde drømt om å reise hit i mange år, og nå skulle det endelig skje. Jøkulsarlon var absolutt vakkrere i virkeligheten enn på bildene jeg hadde sett. Skal du til Island så er dette en "must see" plass. Kjøreturen dit er ubeskrivelig vakker, og på et tidspunkt kunne jeg kjenne tårer i øyene og kjærlighet i hjertet imens jeg så ut vinduet på det vakkre fjellene som hadde så klare og spesielle farger og former. Naturen lyser energi og mystikk.

Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av naturen på veien bort grunnet en nase klistret til vinduet. Men uansett så må det ses med egne øyne...du kan kjøpe billett en flybillett her !

Jøkulsarlon :

I bakgrunnen ser dere Vatnajøkull - Europas største isbre. Jøkulsarlon er en islagune som kommer av at Vatnajøkull smelter og beveger på seg, når den kommer nærme laguene brekker små biter av isbreen og flyter i laguen.
"Jøkulsar-lagune" er Islands dypeste vann.

Neste overnattingssted var Skaftafell Nasjonalpark. Her traff vi en venninne av Nina som jobber i nasjonalparken. Vi fikk slå åpp teltet vårt på tunet utenfor boligene til de ansatte. Dagen brukte vi på en liten tur åpp i fjellet.  

På kvelden ble vi invitert med i "boble-badet" (et lite frittstående basseng med en hageslange som sto for det varme vannet) når de ansatte var ferdige på jobb. Skaftafell ligger rett under Vatnajøkull, og når sola hadde satt seg hørte jeg en lyd som jeg trodde var torden...jeg tok feil, de ansatte i parken informerte meg om at jeg hadde akkurat hørt Vatnajøkull bevege seg...akkurat som om det var den mest normale tingen i verden?! Jeg synes i allefall det er utrolig stilig at jeg har hørt Europas største isbree bevege seg !

DAG 10
Vi spiste frokost i baksetet på bilen. Isbitene i kjøleboksen var smeltet for lenge siden, men våt skinke og tørt brød var helt greit det. Vi kjørte sørover. Jeg ble utnevnt som dagens sjåfør. Etter 30 minutters kjøring var Tina nødt å ta over grunnet akkutt søvnbehov hos sjåføren.
Vi kjørte retning Reykjavik, men rett utenfor Hella skulle vi møte Begga, Goggi og monsterbilen deres for en tur åpp på høylandet.


En helt grei bil å ha når en skal på tur i fjellet





Jeg vegret meg for å gå ut av bilen grunnet problemer med å komme meg inn igjen (er du under 165cm høy og skal benytte deg av denne bilen, ta med deg en trapp !).  Alle fikk seg en god latter da jeg rev buksen min (i området som dekker sittemuskelen) ved et forsøk på å komme meg åpp i bilen



Landmannalaugar var første stopp





Mye fint å se ut vinduet på veien



Landmannalaugar



Landmannalaugar - Her bader vi i varm vann som kommer opp fra jordas indre,

varmet opp av lava fra vulkanene i området.



Dette vannet heter "Ljoti-pollur" som betyr "Stygge-dam" , dammen får navnet garantert ikke fra omgivelsene rundt den !





Dette er den kjente vulkanen Hekla. I gamle dager trodde folk at Hekla var døren til helvete. Imens vi var på Island ble det målt bevegelser i denne vulkanen, og vi håpte at vi skulle få med oss et vulkanutbrudd...meeen...kanskje neste gang.





Dag nr.10 "on the road" ble avsluttet hos mormor og morfar i Hveragerdi. Vi fikk servert pølser (pølse nr. 31) og brus, og var mette og slitne etter en lang og opplevelsesrik tur/dag.

DAG 11-14

De siste dagene ble tilbrakt i Reykjavik sammen med venner og familie.

Lunsj i hjertet av Reykjavik "Islenski barinn"






Tina og norgeskartet

Søster, meg, tanteunge,søskenbarn, morfar = familielunsj



Plassen som serverer verdens beste biff ! - Caruso





Artist in action

Rokk og Rosir - ein og lifid a ad vera !

Takk for en kjekk tur alle som var med på turen og alle vi traff underveis ! Spesiell takk til Goggi, Begga 1, Nina og Begga 2 for å gjøre det umulige mulig ! Også spesiell takk til mormor og morfar, farfar og onkel Ørn og Bara for å fore meg/oss underveis sånn at vi slapp å spise kun hamburgere og pølser ! Spesiell takk får også Tina, som var kjekk å ha med seg på tur hjem til Island...Tina, du er tøff !

Igjen takk til Nina som gjore dette til turens sang - TAKK !